For mange barn er skolen en arena for prestasjonsbasert og sosialt press som kan gjøre dem syke. Ved å involvere barn i designprosessen kan vi skape verktøy for å gjøre hverdagen deres enklere å takle.
Skolen er en arena for læring, men i hvert klasserom i Norge er det tomme stoler og pulter. Forskning viser at opp mot 10 prosent av alle barn i skolepliktig alder har et så stort fravær at det kan karakteriseres som skolevegring. Tall fra EU tyder på at omlag 2 millioner barn lider av dette, og tendensen er tydelig også i andre deler av verden.
Det er påvist sammenheng mellom skolevegring og psykisk uhelse seinere i livet. På kort sikt kan skolevegring føre til manglende akademisk oppnåelse, og på lengre sikt føre til dropout fra skolen, svakere sosiale ferdigheter og dårligere økonomi.
"Skolevegring kjennetegnes av at barnet ønsker å gå på skolen, men ikke makter å gjøre det."
Forskningen har funnet at separasjonsangst, sosial angst og prestasjonsstrev er blant de bakenforliggende grunnene til at barn i skolealder ikke klarer å møte opp i klasserommet når de skal. En annen forklaring kan være autisme.
Sammen med forskere ved NTNU og UiO utvikler selskapet Tacklverktøy for å hjelpe barn å få en enklere hverdag og gjøre skolen til et mer appellerende sted for læring og livsutfoldelse. Prosjektet er initiert av Sindre Holme. Prosjektet er støttet av Extrastiftelsen og Rådet for psykisk helse.
Rett før jul ifjor besøkte vi, et team med designere, pårørende og forskere, en barneskole på østkanten i Oslo. Der var vi så heldig å treffe seks syvendeklasse-elever som vi fikk “låne” i tre timer. Vi ga dem i oppgave å være co-designers, hjelpe oss å tegne og bygge enkle modeller — proprotyper som kan danne utgangspunkt for en videreutvikling av et digitalt, smarttelefon-basert verktøy.
Barna kjente ikke til begrepet skolevegring, men de kunne kjenne seg igjen i vansker med å skulle gå på skolen i blant. To av elevene vi snakket med hadde byttet skole, og kjent på at det var vanskelig å være ny i klassen. Andre fortalte at det hvilte et stort ansvar på skuldrene deres, og at de måtte ta mye ansvar hjemme som storesøsken:
«Å være størst kan være vanskelig. Du får ting på skuldrene dine som kan være tungt. Helt siden jeg var liten, har jeg lært å gjøre ting som voksne egentlig skal gjøre. Mamma kan ikke norsk, så jeg må være oversetteren hennes. Hvis jeg ikke klarer alt, kan mamma bli sint på meg. Det er noen ganger vanskelig å være eldst, siden du må bære det på skuldrene dine»
En annen elev fortalte en lignende historie om press hjemmefra:
“Jeg har en far som har høye forventninger til prøver på skolen. Det er vanskelig å forklare pappa at jeg synes skolen er vanskelig. At jeg ikke liker det”
Så hvordan kan vi gjøre det enklere og mer appellerende å gå på skolen for de som synes det er vanskelig?
Her er noe av det elevene fortalte oss:
«Få de til å innse at skolen ikke bare er jobbing.»
«Hvis du trenger litt fri, så kan du få fri»
«Si at vi skal gjøre alt vi kan for at du skal trives her»
Barna mente det handlet om å senke terskler. Gjøre skolen til et bedre og mer avslappende sted å være. Eller som en av elevene sa:
"Ikke bry deg om hva andre tenker"
Skolevegring har mange ulike årsaker. I vårt arbeid kommer vi til å fokusere på hvordan vi kan gjøre skolen enklere å håndtere fra barnet sitt ståsted, og gjennom dette hjelpe foreldre og behandlere å få en bedre forståelse av barnets strev. Det handler om å styrke barnet i en vanskelig situasjon, men også ufarliggjøre en situasjon som oppleves vanskeligere enn det den bør være.
Det å være borte fra skolen handler ikke bare om å gå glipp av læring, men også om å miste tilgangen til verdifulle mellom-menneskelige erfaringer som kan hjelpe barna å vokse. I fagfornyelsen vil livsmestring inngå som ett av tre tverrfaglige temaer i Utdanningsdirektoratets læreplan fra høsten 2020. I planen heter det:
“Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte”
Dette er et meget viktig skritt. Det å takle skolevegring vil føre til at barnet får et rikere liv, lærer seg selv bedre å kjenne, og stiller enda bedre rustet for voksenlivet.